|
|
Intoleransen..
"For Kvænangen sin del ønsker vi at den striden som er skapt kan bilegges,
at de som har begått overtrampene ber om unnskyldning og sørger for at
tilstandene normaliseres."
ET STORT ansvar tar de på seg de «rettroende», som hakker og anklager og
bokstavelig talt kaster steiner fra sine glasshus. Nå er det soknepresten i Kvænangen,
Jan Sommerset, som må bøte for en deltakelse på et julebord, et glass vin og en
svingom. Presten har menget seg med syndere og tollere, og det skal deler av
Kvænangen menighet ha seg frabedt.
DET ER forstemmende når slikt skjer. Enda mer forstemmende er det når det skjer
like før jul. Høytiden hvor Guds kjærlighet til menneskene viser seg sterkere
enn noen annen gang i kirkeåret. En tid da vi gir hverandre gaver, ønsker
hverandre en god og fredelig høytid og setter oss til vakkert dekkede bord.
DE FLESTE er seg også bevisst hvorfor vi feirer jul. Rett nok er midtvintersfesten
en gammel skikk her i landet, mye eldre enn kristendommen, men i dag samles
utrolig mange om barnet i krybben og det glade budskap. Midt i forberedelsene
til dette er det så noen som tar på seg ansvaret med å være Guds dømmende
stedfortredere på jord. Det er et stort ansvar å ta. Ikke minst i forhold til
hvor vanskelig det har vært å få nettopp denne prestestillingen besatt.
VI TROR ikke det er et læstadiansk særtrekk å opptre som moralens voktere, og at
alle læstadianere, enten de bor i Kvænangen eller andre steder, vil stille seg
bak det som kan virke som en kampanje mot soknepresten i Kvænangen. Vi vet
likevel at det enkleste er å se splinten i sin brors øye, mens man ikke blir
var bjelken i sitt eget. Vi kan håpe overtrampet overfor soknepresten er et
utslag av dette høyst menneskelige trekk.
EN PREST i folkekirken, som også Kvænangen menighet er en del av, har nok en
forpliktelse til å søke kontakt ikke bare med menighetens innerste sirkler. At
han, slik Sommerset har gjort, også oppsøker miljøer hvor det ikke befinner seg
bare trofaste benkeslitere fra menigheten, er både positivt og rett. Selvsagt
skal det kunne stilles noen krav til substans også i de liv prestene må leve,
men å fordømme en prest fordi han tar seg en dans og nyter et glass vin i
hyggelig selskap, er neppe i tråd med kirkens lære og slett ikke med Martin
Luthers holdning til alkohol. Luther fortalte selv om at han drakk både vin og
øl.
VERST ER det at slike utspill som soknepresten i Kvænangen er blitt utsatt for,
ofte skaper dype og varige sår som har vondt for å gro. Ofte splittes både
bygdesamfunn og menigheter når noen henter det moralske riset frem fra historiens
mørke avkrok. Det skulle de tenkt på de som kanskje til og med mente de hadde
en god hensikt med sin refs.
FOR KVÆNANGEN sin del ønsker vi at den striden som er skapt kan
bilegges, at de som har begått overtrampene ber om unnskyldning og sørger for
at tilstandene normaliseres. Hvis ikke frykter vi at Kvænangen raskt kan bli
uten prest, og at det vil ta lang tid før en normal prestetjeneste igjen kan
etableres. Det er ingen tjent med.